 Her kjører alle bil. Men ikke vi! Vi er de rare turistene som tar buss og trikk. Forleden dag tok jeg buss til St.Paul, og gikk over på ekspressbuss til Duluth (2,5t). Jeg tror Greyhound nå heter Jefferson Lines, eller er kjøpt opp av dem. Anyway, da jeg ankom Duluth fikk jeg nesten kuldesjokk. Det kjentes som en iskald nordavind, og strøket der jeg gikk av bussen var heller ikke noe godt førsteinntrykk. Det er trist å se hva fattigdom og rus gjør med folk. Jeg fant raskt hovedgata, Superior street, og en pizzabar. Hovedformålet med turen var å få et slags inntrykk av byen. Jeg har lest en del om hvordan den så ut, og hva folk drev med rundt år 1900. Ja, vi snakker selvsagt om research igjen. En av de jeg skriver om emigrerte nemlig til Duluth. På den tiden var det kommet jernbane dit, og mye handel gikk via den utrolig digre innsjøen Lake Superior. Jeg har ikke de harde facts om størrelsen på disse innsjøene, the Great Lakes, men de er enorme både i omkrets og dybde. Etter matinntaket fant jeg biblioteket (det er flere bibliotek i Duluth, men dette var the Public Library i Superior street). De har en stor avdeling for lokalhistorie, og der ble jeg sittende resten av dagen og kvelden. Alle steder har sin historie, og hvis man graver litt, er det så mye spennende som har skjedd. Det mange forbinder med Duluth er vel den helt merkelige innretningen som heter the Aerial Lift Bridge. Den ble bygd i 1904-1905. For at båter skal kunne passere under en bro kan det ikke være en vanlig lav bro. Duluth var det en bro som er helt spesiell. Jeg klarer ikke forklare det ordentlig, men opprinnelig var det en slags kurv (med folk og biler) som ble trukket over fra den ene til den andre siden. Den aller første overfarten var i februar 1904, og det tok 75 sekunder å komme over til den andre siden.
Denne gondolen, eller kurven, eksisterer ikke i dag, nå er det en hel brolengde. Når båter skal passere under, heises hele brua opp til toppen. Se bildene på Wikipedia. For spesielt interesserte finnes det en veldig detaljert video på youtube. Om historien, om byggingen, om utviklingen.
Men altså, min tur på biblioteket gjaldt ikke denne rare brua, men jeg ønsket svar på spørsmålet: hvordan reiste emigrantene som kom med båt over Atlanteren til New York videre til Duluth? Bibliotekarer er som kjent hjelpsomme folk, og jeg fikk en diger bok med avisklipp om Duluths historie. Det handlet om jernbanehistorie, handel, politikk, sjøfart, tømmer, immigrasjon, og litt sosietetssladder. Jeg kunne sittet der i dagevis. Så mye interessant. Duluth hadde en bane ikke ulik den i Bergen, altså Fløybanen. Det er ganske bakkete i sentrum av Duluth, så de bygget en kabelbane som gikk på skinner opp til toppen. I 1901 (tror jeg) ble det brann i en bygning på toppen, varmen gjorde at en kabel brant opp og vogna som sto på toppen, raste nedover på skinnene og ned til sentrum. De der nede hadde skjønt hva som var i ferd med å skje (de så røyken fra brannen) og hadde fått evakuert alle folk fra området der vogna ville komme ned, så utrolig nok ble ingen mennesker skadet. Vogna og billettkontoret var selvsagt bare pinneved etterpå. Her er bilder fra kabelbanen og omtale av ulykken.  Fikk jeg svar på spørsmålene min da jeg bladde gjennom gamle avisutklipp? Hvordan reiste emigrantene? Tja, kanskje. Jernbaneutbyggingen var som sagt godt i gang, ett selskap hadde til og med rukket å gå konkurs, så det var mulig å reise med tog fra New York til Duluth i 1904 (som er det årstallet jeg var på jakt etter). Konklusjonen er at etter all sannsynlighet reiste de på samme måte som Kari og jeg har gjort. Med tog. Tror jeg. P.S: Jeg var i Duluth 15.mai 2024, på 149 årsdagen til Rakel, en av de jeg skriver om. Hun emigrerte til Duluth i 1902, og er årsaken til at jeg reiste til Duluth for å se meg om og lete etter informasjon om byen på den tiden hun kom dit.
1 Comment
Wow! Så utrolig interessant! Leave a Reply. |
