Nå har vi vært i Berlin i to måneder, to tredjedeler av tida vi skal være her. Vi trives veldig godt i vår bydel, eller rettere sagt våre bydeler, for vi bor i Bötzowviertel i Prenzlauer Berg, med vår favorittpark som nær nabo, og den ligger i bydel Friedrichshain. Det er, som tidligere nevnt, strømsparing, og veldig lav belysning om kveld og natt. I parken stenger lyset helt i 22-tida. Ganske mørk park er også stemningsfullt, og mange går tur der før det stenger. En kveld så vi også en som satt på en benk under en lampe og tegnet. Vi går mer på kino her enn hjemme. Vår lokale kino, Filmtheater am Friedrichshain, er fem minutters gange fra leiligheten. De fleste filmer er dubbet, så det skal innrømmes at det kan være noe som går meg hus forbi, ganske mye faktisk, men handlingen får jeg med meg. For å se film som ikke er dubbet må vi ned til Hackescher Höfe, en kort trikketur herfra. Vi fikk også med oss Prenzlauer Bergivalen her, med blant annet flere dokumentarfilmer fra området rundt her. Her har bilene førsterett. Deretter syklistene. Fotgjengerne må stå tålmodig og vente, det vil være forbundet med livsfare å oppføre seg slik vi gjør i Oslo (valse rett ut i gata og vente at bilene stopper). Vi sykler som sagt en del, og det er veldig godt tilrettelagt med sykkelstier. Kari har en fast leiesykkel, jeg leier ved behov. Det er mange som tilbyr sykler, både med og uten el. Skal vi langt tar vi buss eller trikk, det er kjempekjedelig å dra på seg FFP2-maska på buss og trikk, men det er stadig meldinger i høyttaleren om at det er påbudt. Det er mange som gir blaffen, kanskje først og fremst ungdommer. Det er ingen ting som tyder på at de skal droppe maskeplikten med det første. Vi har tatt noen utflukter ut fra det sentrale Berlin. Vi tok en lengre utflukt til Starnberg (2 overnattinger) og München, det kan vi skrive om seinere. En dag tok vi en tur til Berlins høyeste topp. Det er vanskelig for oss å kalle det et fjell, men det heter altså Grosse Müggelberg (og berg betyr jo fjell). Første etappe gikk til Köpenick, der lette vi lenge etter en kaffebar (forgjeves!) før vi busset videre til utgangspunktet for turen. I sommerværet, vandret vi gjennom skogen og fant "fjelltoppen" og utsiktspunktet. - Kari hvor høyt var fjellet igjen? 1115 moh? - Hvis du tar bort det første ett-tallet, er det omtrent riktig, ja. Vi kan ikke gå på konsert hver dag, det er dyrt her også. Rabatt for pensjonister har de ikke, og det har de heller ikke på offentlig kommunikasjon. Ser ut til at det bare er museene og teateret BerlinerEnsemblet som har det. For november har vi allerede billetter til både opera og teater, så vi får oppleve mye kultur, både moderne og tradisjonelt arrangert. En av de mer spektakulære forestillingene vi har vært på hittil var dukketeater på BerlinerEnsemblet.
Vi hører mange artige og dyktige gatemusikanter i finværet, alt fra opera til Clapton, og en og annen vals innimellom.
0 Comments
Leave a Reply. |
Kari og Anne på tur. Archives
November 2022
Categories |