Ikke Victoria Falls, og ingen harer på heden.

Togskinner som ikke lenger er i bruk.

Det er fantastisk mange flotte parker her i Berlin, ja, jeg vet vi har sagt det før, men likevel. Det er ikke flate, grønne sletter, men grønne områder med trær, benker, urtehager, og også helt ubehandlede områder der trær og busker får leve og dø i fred.
En dag leste jeg om en park som het Victoriaparken i Kreuzberg, den hadde til og med en liten elv og et slags fossefall. Ja, det måtte vi selvsagt utforske. Vi tok en S-bahn og vandret så med freidig mot til parken som vi nå kalte Victoria Falls.
På vei til parken gikk vi over et område med en utrolig mengde med gamle jernbanebroer og skinner. Det skulle rives, men noen ombestemte seg, og det ble liggende. Her ligger det mye historie, som vi ikke skal grave i nå, legger bare en wikipedialenke her.

---

Parkens høyeste punkt var oppgitt å være 66 meter over havet, så her måtte vi gå litt oppoverbakke. På vei opp traff vi på en tysker, og spurte ham etter fossen. Jeg hadde dagen før lest at det ikke var noe vann i fossen der nå, fordi en rotte hadde gnagd over en elektrisk ledning. Da kunne vi jo gjette på at fossen var kunstig, men dog, vi ville se Berlins Victoria Falls!
Vår hjelpsomme, og pratsomme, nye venn kunne fortelle at vannet var stengt. Det var sparing på strøm, det var vannmangel, og det var korona. Så viste han oss elveleiet, og utsikten fra toppen av fossen.

Et tørrlagt fossefall, og utsikt langt østover.

Helt på toppen av dette 66 meter høye fjellet var det et gedigent minnesmerke. Det var bygget i 1821, og var til minne om befrielseskrigene mot Napoleon (1813-1815). Jeg vet ikke  hvorfor det står navnet på mange byer rundt om på dette gedigne monumentet. Det er kjempehøyt, og fuglene trivdes med å sitte helt på toppen. Fra monumentet kunne vi se langt i alle retninger.

Derfra vandret vi på måfå, fant en kafe (selvfølgelig!), og fra kafeen så vi et bibliotek (hurra). Vi tok en tur rundt rundt i biblioteket, som heter Stadtteilbibliothek Friedrich von Raumer.

Stadtteilbibliothek Friedrich von Raumer

Inne i Stadtteilbibliothek Friedrich von Raumer

Ikke langt fra Victoriaparken (trodde vi) var det en park som heter Hasenheide. I følge kartet skulle det være park på begge sider av veien. Den ene parken viste seg å være tidligere flyplass Tempelhof, så det var ikke akkurat noen park. Der vi trodde vi kunne gå inn i Hasenheideparken var det sperret av politiet. En streng politidame nektet oss å gå inn der uten å ville fortelle oss hvorfor. Så da måtte vi vandre videre langs en trafikert vei. Der kom vi over en utrolig flott moské.

Moské ved Hasenhede

Kirkegårdsvannkanner i vinteropplag

Etter moskeen fant vi omsider en mulighet for å komme vekk fra trafikken og inn i parken. Den var svær. Vi hadde lest at det var mye dopsalg der, og ble litt småskvetne da vi plutselig vandret rett mot noen som så ut til å vente på kjøpere (eller selgere). Mulig vi har sett for mye krim, men disse så ut til å være typiske rolleinnehavere for the bad guys. Vi tok av inn på en annen sti, og kom inn på en plass med noe som lignet en scene, det var også hage og benker der. Trivelig. Parken heter altså Hasenheide, og Hasen betyr harer, men vi så dessverre ingen av dem. Et sted så vi en svane og noen ender, ellers ingen andre dyr (bortsett fra hunder da).

Da vi kom ut av parken var vi i Neukölln. Der bodde jeg noen uker for 5-6 år siden, og er derfor litt kjent i området. Måtte selvsagt teste currywursten på Hermannplatz, ingen ting å utsette på den :-)

Currywurst på Hermannplatz

Etter hvert satt vi kursen hjemover til Prenzlauer Berg. Og begge var enige om at det hadde vært en fin dag.
Et par lenker:
https://de.wikipedia.org/wiki/Viktoriapark
https://de.wikipedia.org/wiki/Volkspark_Hasenheide