Canada: Vancouver til Toronto. 5 dager med VIA Rail. 4466 km.

Denne flotte gaven fikk vi av en av våre nye togvenner. Han hadde laget noen eks for å ha som minne fra turen. Materiale: finér.

Vancouver var en veldig trivelig by. Vi bodde på YWCA. Delte do og dusj med naborommet, med et fiffig system. Når jeg var på do eller i dusjen trykket jeg en rød knapp, og da ble døra til naboen låst. Den ble automatisk låst opp når jeg gikk ut av badet. Hotellet lå sentralt (byen er stor, så "sentralt" er et vidt begrep), og vi fant ut av hvordan vi kom både hit og dit til fots eller med buss.
Vi besøkte selvsagt biblioteket som bl.a hadde en stor takterrasse med trær og planter, Kari var også på kunstmuseet og i Stanley park, og vi tok ei knøttlita ferge til et markedsområde med musikk, restauranter etc.

Etter fine dager i Vancouver pakket vi sakene og dro til togstasjonen.

---

Vi visste fra en  tidligere togreise med VIA Rail at kupeene var ganske små, og at det var lurt å ekspedere kofferten. Vi hadde derfor pakket de tingene vi trengte i løpet av reisen i ryggsekken. Koffertene hadde vi ikke tilgang til før vi ankom Toronto. I kupeen var det to stoler, når vi skulle sove ble stolene klappet sammen, og lå under den nederste senga.
Køyesengene ble slått opp hver morgen og ned hver kveld, vi trengte ikke gjøre noe, det ordnet den hyggelige Marielle som hadde ansvaret for vår vogn. Vi hadde egen do, og dusjen var rett borti gangen. Det fungert helt fint.
Vi bestemte sjøl om vi ville i første eller andre servering både for frokost, lunsj og middag, og serveringa var på hvite duker. Bra utvalg, ikke noe pre-made plastikkpakket mat på dette toget. Veldig hyggelige servitører og god mat. Alle måltider inkl drikke (uten alkohol) var inkludert i billetten. Vi delte bord med nye reisende hver dag, og det var artig å snakke med mange forskjellige folk. Etter hvert ble vi alle godt kjent.

Togstasjonen i Vancouver

Oversikt over den første delen av ruta.

Togkupeen vår

Spisevogna

Vi hadde begge med lesestoff, men det ble det ikke tid til. Det var alt for mye å se på! I annen etasje i noen av vognene var det vinduer som gikk hele veien opp (se bilder), vogna ble kalt the dome, eller the observation car. Det er noe meditativt i å sitte og se ut på landskapet. Ofte i ganske sakte fart, ofte fordi vi ventet på et godstog, eller lå etter et godstog. Godstogene har førsterett, men vi fikk ved noen anledinger passere hvis det var et veldig saktegående tog. Det er stort sett bare ett spor, så for å møte eller passere må vi vente til vi kommer til et sted med to spor.

Vogna med dome

Super utsikt fra domen

Et av mange godstog med olje

Hvor mange innsjøer er det i Ontario? Svaret kommer seinere. Gjett litt før du får svaret.
Landskapet langs ruta var veldig variert, spesielt de første dagene. Mount Robson (3954 moh) er det høyeste fjellet i Rocky Mountains, vi så ikke toppen, den var innhyllet i en sky.
Da vi kom til Jasper skulle vi ha en tre timers pause, men vi var forsinket, og pausen ble på en time. Mange gikk av i Jasper, noen reiste derfra til Banff. Etter Jasper så vi innsjøer, sauer, elver, nye fjell, nye innsjøer, og trær, mange trær.

Jasper

Rocky Mountains

Rocky Mountains

Så ble det plutselig fullt i utsiktsvogna. Det kom kraftige alarmlyder fra telefonene, vi fikk varsel om en tornado underveis til vårt område (se bilde av meldingen). Mange av oss hadde aldri sett en tornado før, så vi fulgte spent med på skyene. Togpersonalet forsikret oss om at taket på toget var meget sterkt, men likevel stoppet vi på en stasjon en god stund. Det var noen som skulle av der, og vi måtte vente til det var trygt for dem å gå av. Spenningen steg da skyene laget en typisk tornado-fasong, men så snudde den og dro en annen vei. Noen av oss var kanskje litt skuffet, men på den annen side var det kanskje like greit at den forsvant avgårde. De er ikke uvant med tornadoer i områder der, på store flate områder får den fyke fritt og dra med seg det som står i veien.

Skyene mørkner

Tornadomelding på telefonen

Her skiftet tornadoen retning rett før den nådde oss

Vi fikk en pause i Winnipeg utpå kvelden den andre dagen, blant annet for bunkring og personalbytte.
Winnipeg så ut til å være en fin by. Vi hadde vel en times tid, tror jeg, så vi tok en spasertur og så oss litt rundt. Først gikk vi til et bygg som så helt spesielt ut. Det viste seg å være Canadian museum for human rights. Det var dessverre stengt (klokka var nærmere 22). Derfra gikk det en bru over til sentrum. Alt virket nytt, velholdt og godt planlagt her. Så var det nye mannskapet kommet på, vi hadde sagt farvel til vår ansvarshavende i vår vogn, den hyggelige Marielle, men ble paff da hun plutselig var der igjen. Så viste det seg at det var tvillingen til Marielle som hadde overtatt skiftet. De var prikk like. Og begge like blide. Morsomt.

Canadian museum for human rights, Winnipeg

Winnipeg

Hva gjør man på et tog i fem dager? Jo, som sagt, utsikten er meditativ, men det var også mulighet for spill ombord. En hel togvogn full av ymse spill, inkl. scrabble og trivial pursuit og flere store og små puslespill. Og var ikke dette nok, var det også triviakonkurranse (quiz) en gang i blant, arrangert av togpersonalet. Kari var med på et vinnende lag sammen med et triveleg ungt par fra Ottawa, artig!
Og toppen på kransekaka: Kari så en svartbjørn på turen! Det var faktisk den andre svartbjørnen som ble observert. Forøvrig så vi også hjort, og sauer :-)
Og rødvinget svart-trost! Den så vi mange ganger (også i Nord-Dakota), det er en liten trost, men rød og gul stripe på vingen. Veldig fin.

Kveldsstemning

Systematikere har påbegynt 4000-brikkers puslespill

Toget humpet avgårde, noen ganger fort, andre ganger sakte, og noen ganger sto det helt stille (og ventet på et godstog). Vi sov godt om natta, med ett unntak. Da kjørte de skikkelig fort for å ta igjen en forsinkelse, og folk mente de slang hit og dit i senga. Jeg sov som en stein hele natta, i motsetning til Kari og mange andre.

Vi kom til Toronto i rute, eller faktisk en halvtime for tidlig, så all forsinkelse ble innkjørt. De som jobbet på toget fortalte at ankomsten kunne variere med en time eller to, helt avhengig av godstog og andre tog.

Toget ankommer Toronti

Og hvor mange innsjøer gjettet du på at det var i Ontario? Det er nesten ikke til å tro, men det er utrolig mange! 250.000! Jeg antar de har telt med alt som er. Disse dekker tilsammen 20% av verdens ferskvannskilde.
Teller man innsjøene i hele Canada havner man over to millioner!